lørdag 18. april 2009

Quotes against War

Jeg har samlet opp noen sitater fra de mest geniale og oppreiste menn mennesket noensinne har kjent, som alle peker mot krig som den store syndebukken. Tenk litt på hva som skjer i Irak mens du leser dette. Alt er på engelsk, da det blir mest originalt.

Never think that war, no matter how necessary, nor how justified, is not a crime.

~Ernest Hemingway

All wars are follies, very expensive and very mischievous ones. In my opinion, there never was a good war or a bad peace. When will mankind be convinced and agree to settle their difficulties by arbitration?
~Benjamin Franklin

Give me the money that has been spent in war and I will clothe every man, woman, and child in an attire of which kings and queens will be proud. I will build a schoolhouse in every valley over the whole earth. I will crown every hillside with a place of worship consecrated to peace.
~Charles Sumner

It'll be a great day when education gets all the money it wants and the Air Force has to hold a bake sale to buy bombers.
~Author unknown

I dream of giving birth to a child who will ask, "Mother, what was war?"
~Eve Merriam

The release of atom power has changed everything except our way of thinking... the solution to this problem lies in the heart of mankind. If only I had known, I should have become a watchmaker.
~Albert Einstein

The direct use of force is such a poor solution to any problem, it is generally employed only by small children and large nations.
~David Friedman

Sometimes I think it should be a rule of war that you have to see somebody up close and get to know him before you can shoot him.
~M*A*S*H, Colonel Potter

A soldier will fight long and hard for a bit of colored ribbon.

If we do not end war - war will end us. Everybody says that, millions of people believe it, and nobody does anything.
~H.G. Wells

A great war leaves the country with three armies - an army of cripples, an army of mourners, and an army of thieves.
~German Proverb

The world has achieved brilliance without wisdom, power without conscience. Ours is a world of nuclear giants and ethical infants. We know more about war that we know about peace, more about killing that we know about living.
~Omar Bradley

What a cruel thing is war: to separate and destroy families and friends, and mar the purest joys and happiness God has granted us in this world; to fill our hearts with hatred instead of love for our neighbors, and to devastate the fair face of this beautiful world.
~Robert E. Lee

Nations have recently been led to borrow billions for war; no nation has ever borrowed largely for education. Probably, no nation is rich enough to pay for both war and civilization. We must make our choice; we cannot have both.
~Abraham Flexner

The problem in defense is how far you can go without destroying from within what you are trying to defend from without.
~Dwight D. Eisenhower

War will exist until that distant day when the conscientious objector enjoys the same reputation and prestige that the warrior does today.
~John F. Kennedy

In Flanders fields the poppies grow
Between the crosses, row on row,
That mark our place, and in the sky,
The larks, still bravely singing, fly,
Scarce heard amid the guns below.
~John McCrae

You can no more win a war than you can win an earthquake.
~Jeanette Rankin

You are not going to get peace with millions of armed men. The chariot of peace cannot advance over a road littered with cannon.
~David Lloyd George

Sometime they'll give a war and nobody will come.
~Carl Sandburg

If we let people see that kind of thing, there would never again be any war.
~Pentagon official explaining why the U.S. military censored graphic footage from the Gulf War

War! that mad game the world so loves to play.
~Jonathan Swift

It is forbidden to kill; therefore all murderers are punished unless they kill in large numbers and to the sound of trumpets.
~Voltaire, War

We need a new law that owners of SUVs are automatically in the military reserve. Then they can go get their own goddamn oil.
~Jello Biafra, quoted in The Guardian, 3 November 2007

If it's natural to kill, why do men have to go into training to learn how?
~Joan Baez, "What Would You Do If....?"

I couldn't help but say to [Mr. Gorbachev], just think how easy his task and mine might be in these meetings that we held if suddenly there was a threat to this world from another planet. [We'd] find out once and for all that we really are all human beings here on this earth together. ~Ronald Reagan, 1985

The tragedy of war is that it uses man's best to do man's worst.
~Henry Fosdick

We have war when at least one of the parties to a conflict wants something more than it wants peace.
~Jeane J. Kirkpatrick

Man is the only animal that deals in that atrocity of atrocities, War. He is the only one that gathers his brethren about him and goes forth in cold blood and calm pulse to exterminate his kind. He is the only animal that for sordid wages will march out... and help to slaughter strangers of his own species who have done him no harm and with whom he has no quarrel.... And in the intervals between campaigns he washes the blood off his hands and works for "the universal brotherhood of man" - with his mouth.
~Mark Twain

Patriots always talk of dying for their country and never of killing for their country.
~Bertrand Russell

I'm fed up to the ears with old men dreaming up wars for young men to die in.
~George McGovern

You cannot prevent and prepare for war at the same time.
~Albert Einstein

We kill because we are afraid of our own shadow, afraid that if we used a little common sense we'd have to admit that our glorious principles were wrong.
~Henry Miller, The Wisdom of the Heart, 1941

They wrote in the old days that it is sweet and fitting to die for one's country. But in modern war there is nothing sweet nor fitting in your dying. You will die like a dog for no good reason. ~Ernest Hemingway

The ability and inclination to use physical strength is no indication of bravery or tenacity to life. The greatest cowards are often the greatest bullies. Nothing is cheaper and more common than physical bravery.
~Clarence Darrow, Resist Not Evil

The era of true peace on earth will not come as long as a tremendous percentage of your taxes goes to educate men in the trades of slaughter.
~Reginald Wright Kauffman

Are bombs the only way of setting fire to the spirit of a people? Is the human will as inert as the past two world-wide wars would indicate?
~Gregory Clark

War is only a cowardly escape from the problems of peace.
~Thomas Mann

We have failed to grasp the fact that mankind is becoming a single unit, and that for a unit to fight against itself is suicide.
~Havelock Ellis

The basic problems facing the world today are not susceptible to a military solution.
~John F. Kennedy

War is the only game in which it doesn't pay to have the home-court advantage.
~Dick Motta

If it were proved to me that in making war, my ideal had a chance of being realized, I would still say "no" to war. For one does not create a human society on mounds of corpses.
~Louis Lecoin

War is fear cloaked in courage.
~William Westmoreland

Liberty and democracy become unholy when their hands are dyed red with innocent blood. ~Gandhi, Non-violence in Peace and War, 1948

It is easier to lead men to combat, stirring up their passions, than to restrain them and direct them toward the patient labors of peace.
~André Gide, Journals, 13 September 1938

Fighting for peace is like screwing for virginity.
~Author Unknown

To kill a man is not to defend a doctrine, but to kill a man.
~Michael Servetus

A day will come when a cannon will be exhibited in museums, just as instruments of torture are now, and the people will be astonished that such a thing could have been.
~Victor Hugo

The draft is white people sending black people to fight yellow people to protect the country they stole from red people.
~Gerome Gragni and James Rado, 1967

What a country calls its vital... interests are not things that help its people live, but things that help it make war. Petroleum is a more likely cause of international conflict than wheat.
~Simone Weil, Ecrits historiques et politiques, 1960

War is never a solution; it is an aggravation.
~Benjamin Disraeli

The stench of the trail of Ego in our History. It is ego - ego, the fountain cry, origin, sole source of war.
~George Meredith, Beauchamp's Career

Dress it as we may, feather it, daub it with gold, huzza it, and sing swaggering songs about it, what is war, nine times out of ten, but murder in uniform?
~Douglas Jerrold

If you wish to be brothers, drop your weapons.
~Pope John Paul II

Law never made men a whit more just; and by means of their respect for it, even the well-disposed are daily made the agents of injustice. A common and natural result of an undue respect for law is that you may see a file of soldiers, colonel, captain, corporal, privates, powder-monkeys, and all marching in admirable order over hill and dale to the wars, against their wills, ay, against their common sense and consciences, which makes it very steep marching indeed, and produces a palpitation of the heart. They have no doubt that it is a damnable business in which they are concerned; they are all peaceably inclined. Now, what are they? Men at all? or small movable forts and magazines, at the service of some unscrupulous man in power? The mass of men serve the State thus, not as men mainly, but as machines, with their bodies.... In most cases there is no free exercise whatever of the judgment or of the moral sense; but they put themselves on a level with wood and earth and stones; and wooden men can perhaps be manufactured that will serve the purpose as well.
~Henry David Thoreau, On the Duty of Civil Disobedience

There is nothing that war has ever achieved that we could not better achieve without it. ~Havelock Ellis

War should belong to the tragic past, to history: it should find no place on humanity's agenda for the future.
~Pope John Paul II (Karol Wojtyla)

The pioneers of a warless world are the [youth] who refuse military service.
~Albert Einstein

The expendability factor has increased by being transferred from the specialised, scarce and expensively trained military personnel to the amorphous civilian population. American strategists have calculated the proportion of civilians killed in this century's major wars. In the First World War 5 per cent of those killed were civilians, in the Second World War 48 per cent, while in a Third World War 90-95 per cent would be civilians.
~Colin Ward, Anarchy in Action

I recoil with horror at the ferociousness of man. Will nations never devise a more rational umpire of differences than force? Are there no means of coercing injustice more gratifying to our nature than a waste of the blood of thousands and of the labor of millions of our fellow creatures?
~Thomas Jefferson

War should be made a crime, and those who instigate it should be punished as criminals. ~Charles Evans Hughes

Borders are scratched across the hearts of men
By strangers with a calm, judicial pen,
And when the borders bleed we watch with dread
The lines of ink across the map turn red.
~Marya Mannes, Subverse: Rhymes for Our Times, 1959

War! When I but think of this word, I feel bewildered, as though they were speaking to me of sorcery, of the Inquisition, of a distant, finished, abominable, monstrous, unnatural thing. When they speak to us of cannibals, we smile proudly, as we proclaim our superiority to these savages. Who are the real savages? Those who struggle in order to eat those whom they vanquish, or those who struggle merely to kill?
~Guy de Maupassant, Sur l'Eau

I hate war for its consequences, for the lies it lives on and propagates, for the undying hatreds it arouses, for the dictatorships it puts in the place of democracies, and for the starvation that stalks after it. I hate war, and never again will I sanction or support another.
~Harry Emerson Fosdick

In an incredible perversion of justice, former soldiers who sprayed festeringly poisonous chemicals on Vietnam, and now find today that they themselves have been damaged by them, appeal to the people for sympathy and charity. The effects of the defoliant "Agent Orange" are discussed at length, but not one single newspaper article or hearing that we are aware of has even mentioned the effects of the people who still live in those regions of Vietnam. It's as outlandish as if Nazis who gassed Jews were now to come forward and whine that the poisons they utilized had finally made them sick. The staggering monstrousness goes unlaughed at and even unnoticed, as in a Kafka novel.
~Fred Woodworth, The Match, No. 79

A visitor from Mars could easily pick out the civilized nations. They have the best implements of war.
~Herbert V. Prochnow

You're an old-timer if you can remember when setting the world on fire was a figure of speech. ~Franklin P. Jones, referring to the atomic bomb

torsdag 9. april 2009

Våg å stille spørsmål! Våg å tenke selv!

"Who are we? I ask you ... for what crime did we die?
They're throwing a party! Doesn't anyone cry?!
Is it True? Am I nothing?! How could it be?
Don't they also have babies, just like me?
It is war they say, of which death is a part.
How blind they've become, How hardened of heart.
Did someone say hero? To whom do they speak?
A victory claimed for killing the weak?!
Why are they happy? Why are they proud? Don't they know that I'm cold in my burial shroud?"

Operasjon "Iraqi Freedom" ble igangsatt i 2001 etter angrepet på Twin Towers, og har i alle disse lange årene fått mye mediablest. Krigen kan for mange, og meg inkludert, minne om en meningsløs, blodig stillingskrig.

Jeg mistet troen på Irakisk frihet etterhvert som jeg begynte å forstå mer og mer av hva hele konflikten dreier seg om.
Kort sagt så skal den amerikanske hæren rette opp landet, få det på rett kjøl økonomisk og industrielt og banke Taliban og alle disse små plagåndene. Problemet, som jeg ser det, er at det er i framtiden vanskelig å bygge opp et land når man allerede har drept mesteparten av befolkningen i en destruktiv, langtrekkende krig, som vi nå ser.

Egentlig skal jeg ikke oppsummere alt rundt denne krigen, men heller skrive noen egne tanker og kanskje resonnere litt. Den egentlige grunnen til at jeg skriver dette er vel fordi jeg har blitt nokså opphisset av all den fanatiske imperialismen til amerikanere på for eksempel YouTube og deres hedring av "heltene som bekjemper djevelen og hjelper Irak mot en bedre framtid" osv osv, bla, bla.

For det første, vil jeg bare understreke at USA er et rart land, med en annen kultur. De har alltid vært stolte over sin egen styrke, og de kalles jo ikke "Storebror" for ingenting. Helt siden den andre verdenskrig har USA ført kriger mot forskjellige land, ofte på grunn av antatt terrorisme eller for å bekjempe den tilstedeværende kommunismen. Eksempler er Vietnamkrigen som USA måtte trekke seg ut av, grunnet for blodige og meningsløse omstendigheter og bilder av drepte uskyldige vietnamesere, Gulfkrigen ,- samt Koreakrigen.

Men hva er egentlig USAs grunn til å gå til krig mot Irak? Å stille et slikt spørsmål leder til flere svar, og mange av dem kan også kategoriseres som konspirasjonsteorier. En teori, som faktisk jeg personlig mener KAN være sann, er teorien om at Twin Towers ble ødelagt av USAs regjering, som et påskudd for å gå til krig mot Irak. Irak innehar mange rike oljefelter og naturlige rikdommer, så det er ikke usannsynlig, når man tenker grundig over det.

Det finnes flere argumenter som støtter denne teorien. For det første mener enkelte eksperter at vrakrester og selve den ødelagte bygninsstrukturen og bygningsskjelettet vitner om demolisjonsarbeid, det vil si sprengningsarbeid, framfor flystyrt. Et annet argument er at hva vet vi egentlig om Osama Bin Laden? Hvordan kan en "huleboer" som ham styre og organisere et slikt nøyaktig, kirurgisk angrep mot slik en mektig nasjon som USA? Det finnes mange argumenter, men det mest rystende argumentet er vel egentlig det såkalte "blackbox-argument". Alle fly har en eller to blackbox eller svartbok, som noterer og loggfører ALL aktivitet i et fly, samt all radiokommunikasjon.

Det som da er rart er at man ikke har funnet denne boksen i flyvrakene, selvom de er designed slik at de alltid skal overleve et krasj. Denne boksen finner ingen, den er borte vekk. Men vi har jo naturligvis funnet passportet til en av terroristene! Åja! Jeg glemte at papir og annet lett materiale IKKE brenner opp, mens brannbeskyttede stålbokser brenner opp med en gang!

Har du forresten sett filmen av Bush når han får nyheten om 11. September? Han nikker og fortsetter å høre på barna i klassen på skolen han besøker lese opp alfabetet.

Over til krigen igjen. Den amerikanske krigen burde for lengst være over, og hvis ikke Obama sender sine tropper hjem snart, selvom jeg har hørt at han skal det, og generelt forandrer USAs politikk mot verdenssamfunnet, så vil jeg faen meg... begynne å gråte. Og imperialisme suger, forresten. Sjekk ut noen "patriotiske, heltete" filmer på YouTube.

Mer får jeg ikke ut akkurat nå, så sorry-borry. Nå går jeg og spiser pizza.

mandag 6. april 2009

Verne kloooooster

Jørgen og jeg bestemte oss klokka halv ett om natta for å gå en tur ut og ta noen bilder. Vi tenkte da naturligvis at i nattens mulm og mørke så ville vi finne noen perfekte og kurante, potensielle bildetemaer. Så vi bestemte oss å gå nedover til Festestranda, jeg vaglende etter med stativet og Jørgen med ryggsekken på... ryggen hans. Det var faktisk stjerneklart og pent ut, og en mild bris blåste mot oss idet vi nådde stranda. Det var nesten blikkstille på havet, månen lyste opp hele vannet som en gigantisk speil og for vårt vedkomne plasket det inn noen småfrekke, brusende bølger.

Vi satte opp stativet og tenkte ut noen bildemotiver. Imens fant vi også ut at havet egentlig lager utrolig mye lyd. Det var deilig, såklart, men når jeg forsto hvor mye lyd havet egentlig lagde, så fikk jeg lyst til å skrike "hold kjeft, da, for faen" til havet og bitchslappe det, noe som jeg umulig kunne gjort uten det riktige utstyret som en båt og nødvendige bitchslappings-verktøy som kunne slå hver eneste centimeter av havet mens jeg ploga meg igjennom hele havet.

Så stativet var på plass og vi begynte å eksperimentere med lyssetting og lignende og fikk tatt noen bilder etterhvert. Du kan forresten se et knippe av disse bildene på Facebook, under "de vær ce"-albumet til Jørgen.

Det reelle utgangspunktet for turen vår var å ta noen spektakulære bilder, og vi bestemte oss da vi hadde glidd oss oppover fra Festestrandas gjørmehav og opp på veien, å legge ut til Verne kloster.
Vi sto midt på veien, i den mørke natten med en summende, elektrisk lyd fra lampene som omga oss, mens vi prøvde å bestemme oss hva vi skulle gjøre. Skulle vi ta veien hjem og gi oss for kvelden, eller skulle ta veien til Verne kloster, som Jørgen bemerket "var jævlig langt borte".
Vi kom med den konklusjonen at "vi måtte leve farlig iblant", og dermed trasket vi mot Verne kloster.

Det ville ta oss lang tid å nå stedet, men vi greide å fordrive tiden med høylytt og interessant prat blandet med latter, som fikk hele turen til å bli riktig hyggelig! Det å bare gå et sted uten videre, uten å måtte vite hva du skal gjøre helt konkret og det å også vite at det er litt langt til stedet og at målet er litt uoverkommelig, det fører til at oppdageren i deg tar over, eller som jeg liker å ta over, James Cook-en din tar over. Det ender jo da også med en deilig følelse av å være i kontakt med elementene og å være sunn.

Vi bestemte oss for å ikke gå inn i skogen. Den er ennå litt for skummel for oss. Helt stille lå den foran oss. Som en svær bjørn som ventet med labbene sine og de sylskarpe tennene sine. Vi kunne bare høre et vindedrag som lett berørte trekronene, og det var vel nok for oss. Ble for spooky for oss, så vi holdt oss til veien.

Så etterhvert så kom vi da fram til Verne kloster. Det er jo også en grunn til at vi dro akkurat dit. Ifølge sagnet og folkehistorier så var det et kloster der før, på 1000-tallet en gang, og det første man legger merke til er at det IKKE er noe kloster der, men heller en svær gård omgitt av jorder. Det sies at de munkene som befant seg der går igjen som ryttere som rir over jordene med kapper. Tja, det er jo mange som har sett dem, og det hørtes nifst nok ut for oss. Det er jo alltids lett å være modig bak muren, som de sier. Og det merka vi.
Foran oss åpnet det seg en hel slette med jorder og jorder og noen små veier rundt omkring som alle førte til gården som står cirka midt i området.

Jeg følte plutselig en jævla ekkel, drittfølelse og instinktet mitt sa at jeg skulle ditche dette her og gå tilbake. Men Jørgen som en standfast kar som han er dro meg tilbake og mente at vi bare skulle forsette.
Det er så utrolig lett å bare le av alle sånne historier og sånt når man ikke står i fare for å oppleve det, men når man står i fare for å oppleve historien, så blir det fort litt nifst. Såklart var jo den ekle følelsen jeg fikk en naturlig impuls, så jeg tok meg sammen og vi spaserte snakkende nedover mot gården.

Vi trakk oss opp mot jorden og gikk på jorden, da det ikke var lamper eller lys på veien, så det var tryggere. Jørgen stoppa plutselig opp og tok opp kameraet. Jeg spurte såklart hva det var og han sa "hør".
"Hører du det ikke?"
Så stoppa jeg helt opp og hørte etter. Hørte ingenting. Så plutselig kunne jeg høre det. Det var en dump lyd. En lyd som kunne minne om tramping. Men det var ikke en sånn hjortelyd eller noe, det var ordentlige hestehover vi hørte. Det varte i cirka ti sekunder, før det ble stille. Vi venta litt og så gikk vi videre.

Hvorfor munkene ifølge legenden går igjen, vet ingen. Det blir sagt at det er et system av undergrunnstunneler, eller at det var et system av undergrunnstunneler som munkene brukte til å flykte fra eventuelle plyndrere og røvere, og man var jo ikke akkurat på teknologiens fjelltopp på den tiden, så hvis det er sant så er det vel realistisk at flere av disse tunnelene raste sammen og førte til flere tragiske dødsfall. Men vet ikke. Hadde tenkt til å grave meg litt inn i Verne kloster og finne ut litt mer, fordi det er interessant.

Vi gikk videre og hørte og så ikke mye mer unntatt en plagsom fugl som tilsynslatende likte Jørgen.

Så dro vi hjem. :)

onsdag 11. mars 2009

LotR - favorittsitater

Portretter kommer snart! Bare la meg tegne dem!

“How do you pick up the threads of an old life? How do you go on, when in your heart you begin to understand there is no going back? There are some things time cannot mend. Some hurts that go too deep that have taken hold.”



Sam: "It's like in the great stories Mr. Frodo, the ones that really mattered. Full of darkness and danger they were, and sometimes you didn't want to know the end because how could the end be happy? How could the world go back to the way it was when so much bad had happened? But in the end it's only a passing thing this shadow, even darkness must pass. A new day will come, and when the sun shines it'll shine out the clearer. Those were the stories that stayed with you, that meant something even if you were too small to understand why. But I think Mr. Frodo, I do understand, I know now folk in those stories had lots of chances of turning back, only they didn't. They kept going because they were holding on to something."

Frodo: "What are we holding onto, Sam?"

Sam: "That there's some good in the world, Mr. Frodo, and it's worth fighting for."

"Even the smallest person can change the course of the future. "

"Farewell, my dear hobbits. My work is now finished. Here at last, on the shores of the sea, comes the end of our Fellowship. I will not say do not weep, for not all tears are an evil."

“Many that live deserve death. Some that die deserve life. Can you give it to them? Do not be too eager to deal out death in judgment. Even the very wise cannot see all ends.”

søndag 1. mars 2009

Kjære Nadya

Vi er bortglemte. Døde.

Vi er som gammel, flassete og tørket maling på en betongvegg. Ingen ser oss. Vi er usynlige. De som ser oss er de som vil erstatte oss, tilintetgjøre oss, tilintetgjøre den gamle malingen på veggen.

Vi stormer i stormskritt mot fienden gang på gang, og gang på gang faller vi og blir liggende i den frosne og blodige snøen. Døde. Vi kryper tilbake i retrett i frykt. Redde som barn. Vi er barn, bare små barn med blodige hender og utslitte kropper.

Jeg har drept. Jeg har drept unger på min egen alder, små unggutter som jeg kunne gått på skole med, som jeg ville lekt i skolegården med. Stakk dem ned med bajonetten min.
Den trengte inn i brystene deres. De skrek og jamret seg, før øynene lukket seg og de fant en voldsom og forstyrrende fred. Nesten ufrivillig.

Rett før jeg drepte dem, brutalt og voldsomt, spurte de meg med sine blikk: "hvorfor gjør du dette?" med rolige stemmer, anklagende. Jeg fikk tårer. De får jeg ikke lenger.
Evnen til å gråte har jeg mistet i løpet av månedene. Døden har blitt en del av mitt liv, kjære Nadya. Den har omsvøpet meg som en skygge og klamrer seg fast til meg. Jeg kommer meg ikke løs. Jeg hører skrikene deres i nettene. De roper ut navnet mitt. Jamrer og skriker, gråter og ber tryglende om å få leve.

Så kommer det en plutselig storm av piskende kuler som trenger seg igjennom stemmene deres, igjennom kroppene deres. Og da våkner jeg, kjære Nadya.

Jeg tar ladegrepet, drar det bakover og svinger riflen over skulderen. Så går jeg sammen med de andre. Ivanov, som du kjenner fra gamleklassen din, pleier å dele skyttergravshull med meg. Han har noen gode sigaretter.

Jeg føler en sorg over alle de som har dødd. Så mange har falt, så mange jeg, vi, kjente.
Mikhael, Bruschev, Pilonov, Trumschev, Kalanaya og Vasili falt allesammen igår. De var uheldige. En granat traff skyttergraven deres. Bruschev, Pilonov, Trumschev og Vasili ble tilintetgjort med en gang, momentant. De fant vi ikke. Alt vi fant var en ring med inskripsjonene: "Min Kjære Katilana". Den var Pilonovs.
Mikhael hadde fått en kule i hodet rett etter og begge armene var skutt av. Kalanaya lå med halve kroppen avsagd av eksplosjonen.

Vi trøstet ham, holdt rundt ham, sang en vise for ham. Han gråt. Tårene ble stoppet av blodet. Han gulpet, gråt og skalv. Så var det som om hele verden stoppet opp. Han rykket litt og så pustet han ut.
Vi gråt ikke, kjære Nadya. Vi hadde gått i samme klasse sammen med ham. Vi hadde hatt samme lærer, "gale Petrifski", som ham. Men vi gråt ikke.

Han var bare et av millioner ofre som vi måtte gråte over. Evnen til å gråte hadde blitt borte. Dagene omsvøpet oss i stein, gjorde oss harde og frosne. Men inne var vi bløte. Vi gråt om nettene når det var rolig. Ropte ut etter våre kjære.

Igår ble Dostev skutt i nakken av en snikskytter. Ivanov ble også drept i et angrep. Før han utåndet ga han meg brevet til sine kjære som jeg skulle levere. Nå var jeg alene. Hele mitt kompani var drept. I løpet av noen dager.

Fienden er den onde sorten. De skal dø. Kommisærene babler i vei. De bjeffer om Stalin den store og vår plikt som Sovjetsamveldets trofaste og standfaste soldater å knuse Nazi.Tyskland. Fascistene må dø.
Jeg tar på meg den klirrende, svak-grønne, runde hjelmen og tar riflen min i hånden.

Vi er bortglemte, min kjære Nadya. De har latt oss i stikken. Vi eksisterer ikke lenger. De bryr seg ikke om oss. De kjenner meg ikke. Jeg vil ikke dø, jeg vil ikke ofre mitt liv for en sak som dette. Jeg vil få barn, leve med familien, ha et lite hus på landsbygda utenfor Leningrad.

Dra inn til bygda med mine barn og kjøpe råvarer som trengs til gården. Komme hjem, kysse deg lett på kinnet og si hvor stolt jeg er over at lillegutten vår, lille Sebastian greide å løfte en hel kornsekk opp på kjerra. En hel sekk!

Jeg vil ikke holde denne rifla, denne bajonetten og ha på meg disse stinkende klærne. Jeg vil kaste denne rifla, og alle andre rifler i verden, alle patroner, alle kuler, alle granater, bare kaste dem.
Jeg løper. Tårene renner ned på mine røde, frosne lepper. Kjenner på saltsmaken. Kjenner hvor god den er. Tenker på deg. Maskingeværrede til høyre. Deg. Tenker på deg. Firkantede hjelmer overalt, pekende, stikkende rifler. Deg. Piskende skudd.

Kjenner en smerte i skulderen. Balansen svikter. Faller om og kjenner snøen ta meg imot. Den sier "velkommen, bror". Jeg prøver å reise meg opp. Men så slår tanken meg.

Jeg er bortglemt. Jeg er død.

Og plutselig våkner jeg opp. Du er død, lille Sebastian er død, lille Mikhael er død. Gården vår, den finnes ikke. Den er blitt brent av tyskerne.
Jeg har våknet opp. Jeg skriker og jamrer. Skuddene pisker og suser forbi meg, en stikkende smerte i låret treffer meg. Skrik og rop fra tyskerne som roper: "Russische schweine", og kommisærene som bjeffer: "Dawai, dawai!"
Tar meg for øynene, vil ikke se, vil ikke våkne. Jeg vil sove og drømme, kjære Nadya. Min kjære Nadya, jeg vil ikke våkne opp!

En kald følelse slår meg, jeg blir lam av smerte. Det roer seg. Jeg ligger i snøen. Våpnet har falt på brystet mitt. Øynene mine kjemper om å være oppe. Jeg faller. Faller inn i drømmen.
Faller inn i drømmen. Faller til deg. Drømmen omfavner meg. Jeg ser deg. Du er vakker. Skjønn. Du holder Sebastian og Mikhael i hendene. Dere smiler. Jeg smiler.

Så oppsluker drømmen meg. er jeg hos deg, mine kjære Nadya.

onsdag 11. februar 2009

My legacy

Det er sånn i livet at man til syvende og sist dør, og det er i bunn og grunn dritkjipt. Har aldri tenkt på det sånn før, men tenker mer og mer på at JEG, mine hender, min kropp, mine armer, mine bein, mine negler, mine øyne, mitt hår ,- alt ved meg, kommer til å råtne bort til slutt, bli om til jord og ikke eksistere lenger.

Da jeg var liten, trodde jeg naturligvis at hele universet sirklet rundt meg, og at jeg var udødelig, men nå i det siste har det kommet opp for meg at jeg også skal dø en gang. Så jævla kjipt, jævla festdemper, liksom.

"Man knows its doom, but not the hour", som jeg hørte i et spill, og jeg må si meg enig i det sitatet.
Dette kan virke ganske emo, og det er jo litt emo også, såklart, men budskapet mitt er at selvom vi skal dø, så skal vi prøve å gjøre mest ut av livet vårt.

Så, hvis jeg skulle blitt brutalt overkjørt av en Toyota om noen dager, uker, måneder eller til og med år, så vær så snill, ikke husk meg som den som var emo i en liten blogg eller tenkte mye, men som den som hadde humoren i behold og alltid elsket alle i hele den vide verden som elsker noen, og at jeg mener at ved siden av kjærligheten, så er humor, det viktigste vi har. ;) Og humor ER jo kjærligheten, ikke skill dem, kjærlighet og humor går hånd i hånd.

Emoes suck, btw, fordi de svartmaler alt og maler omgivelsene sine svart uten å gjøre et forsøk i å komme seg ut av elendigheten, men lar elendigheten omsvøpe dem og gjøre dem til elendigheten.

Husk meg som den som til tross for stryk i matte smiler og er glad for å leve. :)

fredag 30. januar 2009

Mark Twain - en klok fyr

Legger til noen gode Mark Twain-sitater, som jeg er helt enige i. Mark Twain er et stort idol og en stor inspirasjonskilde for meg. :)
Sitatene er sanne, velrettede, kloke og i noen tilfeller veldig satyriske, ironiske og morsomme.

"Humor is the great thing, the saving thing. The minute it crops up, all our irritations and resentments slip away and a sunny spirit takes their place."

"A man cannot be comfortable without his own approval."

"Clothes make the man. Naked people have little or no influence in the society."

"I thoroughly disapprove of duels. If a man should challenge me, I would take him kindly and forgivingly by the hand and lead him to a quiet place and kill him."

"If you tell the truth you don't have to remember anything."

"It is curious that physical courage should be so common in the world and moral courage so rare."

"Keep away from people who try to belittle your ambitions. Small people always do that, but the really great make you feel that you, too, can become great."

"Often it does seem a pity that Noah and his party did not miss the boat."

"The best way to cheer yourself is to try to cheer someone else up."

"The human race has one really effective weapon, and that is laughter."

"Whenever you find that you are on the side of the majority, it is time to reform."

"I cannot call to mind a single instance where I have ever been irreverent, except toward the things which were sacred to other people."

"It is by the goodness of God that in our country we have those three unspeakably precious things: freedom of speech, freedom of conscience, and the prudence never to practice either of them."